Slemmestad Skolekorps
 • Loppemarked    • Om SSK    • Terminliste    • Medlemssider    • Historie    • Noter    • Linker    • Kontakt     • Gjestebok    • Til forsiden  

 

 

   Historie
    - Sæby
    - REISEBREV - Lagunen
15. - 17. juni 2018
    - REISEBREV - Spania
22. - 27. juni 2017
    - REISEBREV - Italia
22. -27. juni 2014
    - REISEBREV - Bornholm
21. - 25. juni 2012
    - REISEBREV - Østerrike
27. juni - 4. juli 2010
      Reisebrev søndag 27. juni
      Reisebrev mandag 28. juni
      Reisebrev tirsdag 29. juni
      Reisebrev onsdag 30. juni
      Reisebrev torsdag 1. juli
      Reisebrev fredag 2. juli
      Reisebrev lørdag 3. juli
           

Snarveier:
 Bli medlem
 Logg inn medlem
 Kontakt oss!
Antall besøk på siden: 1 106 358

 

 

Reisebrev onsdag 30. juni

Klokken er 23.34, og det har vel ikke gått mer enn de fire minuttene siden bussen kjørte inn ved hotellet. Egentlig er jo regelen at de yngste skal være i seng klokken 23, men alle regler lempes på når vi har levert en så bra konsert som vi gjorde i dag.

I dag var den store ”Sightseeing-dagen” her i Østerrike. Vi har hatt oppmarsj i St. Johan i Tyrol, spist lunsj (eller middag som østerrikerne kaller måltidet midt på dagen) i Waidring, vært på oppdagelsesferd i Zell am See, og spist middag, hatt oppmarsj, og spilt konsert i musikkpaviljongen i Saalbach. Fire forskjellige steder har vi besøkt, og selv med ”perfekt marsjvær” (jeg vekket romkameratene med den beskjeden, etter den tunge oppmarsjen i varmen i går var det godt med en forandring); svak bris og skyet himmel, ble vi klamme og varme i jakkene våre, og glade da muligheten for å skifte til sivilt antrekk kom.

Klokken 11.30 kjørte bussen vår ut fra parkeringen ved hotellet, og alle var ikledd uniform, i dag med jakker og fullt tilbehør. Heldigvis hadde de fleste fått det for seg at det var lurt å pakke med skiftetøy, og vi slapp de varme uniformene hele dagen. Etter omtrent en halvtimes tid i buss, ankom vi St. Johan, og fant ut at parkeringsplassen Tommy hadde planlagt å benytte var stengt for renovering. Etter litt flott bussmanøvrering fra Lauritz, fant vi likevel et sted å stå, og vi gikk i samlet flokk ned til gågateområdet i byen.

Denne oppmarsjen gikk overraskende flott, vi marsjerte bra, og spilte gjennom marsjheftet stillestående på torget. Aspirant/junior spilte sin egen lille avdeling, og jeg må si de begynner å låte veldig bra, og det virket som østerrikerne klappet litt ekstra for de aller minste. Vi litt eldre fikk jo applaus vi også, og det virket som alle var ved bedre mot enn i varmen i går. Da vi var ferdige med å spille fikk vi høre at Eli til og med hadde måttet tørke tårene fordi hun ble så rørt av å høre oss spille. St. Johan er kjent for å ha en av de flotteste barokkirkene i Østerrike, men man har jo ikke tid til å se opp på kirketårnet når man skal se ned i notene.

Vi marsjerte på rekk og rad opp til bussen igjen, og kabalen for at alle skal skifte uten å eksponere seg for mye tok litt ekstra tid nå når vi er så mange på tur. De yngste kommer nok raskt til å se på resten av korpset som søsken, eller bare ignorere dem, slik at vi kan skifte samtidig på bussen alle sammen, det er en egenskap som for lengst er inne hos dem som har spilt noen år. Ute av uniformene gikk ferden raskt og behagelig til Waidring, hvor lunsj ventet.

Tommy, reiselederen vår, har hatt en god dose turer til Østerrike. Hvor ofte han faktisk har vært her merket vi da personalet på restauranten hvor vi spiste lunsj klemte og kysset ham velkommen, og hunden som holdt til der tydelig kjente ham igjen. Han visste til og med navnet på den flotte, hvite schæferen som møtte oss, Banditten het den, og er bare enda et bevis på hvor kjent Tommy er i traktene her. Schnitzel (surprise!), pommes frites (jada, det blir mye panering og fritering når man er på tur, men hvem klager?) og en salat bestående av ETT salatblad, ketchup og remulade gled ned hos de fleste, og ble etterfulgt av en isdessert med samme type kjeks som vi har fått alle de andre gangene vi har spist is. Det er så greit når man får noe man kjenner igjen, for alle ble mette og klare for turen videre.

Nå gikk det tilbake til bussen enda en gang, og turen fortsatte til tyrolerbyen Zell am See. Vi fikk bevege oss fritt i gågatene i byen, og ble overrasket av all musikken vi hørte. Tydeligvis hadde musikkskolen valgt denne dagen for å vise seg frem, for både trompeter (med rotor-ventiler, slik de gjør det her nede), horn (syv stykker i samme ensemble), baryton, treblås og trekkspill hadde oppvisninger rundt omkring i området. I Zell am See kunne det kjøpes suvenirer til å ta med hjem, og smakes på iskrem, mozartkuler og tradisjonelle kringler. Det ble både spill, lego, sko, godteri og lokalt nips på reisedeltagerne. Klokken seks gikk turen videre, og byen Saalbach ventet med middag og konsertarena.

For de som var med på korpsets forrige tur til Østerrike bød turen til Saalbach på litt mimring. Det var nemlig der vi bodde forrige gang vi besøkte landet, og i dag spiste vi middag på akkurat dét hotellet. Pølse og pommes frites (friterte poteter er alltid like godt, det kan de som sitter på bord med meg bekrefte) falt i smak hos oss alle, og man glemte vel litt hvor sent det ble. Etter middag var klokken plutselig 19.53, og bød på syv minutter skiftetid før planlagt konserttidspunkt, så alle måtte skynde seg å betale for drikken sin, og haste til bussen for å få på seg uniformene igjen.

Konserten med ”Schulmusikkapelle Slemmestad” skulle starte klokken 20, og selv om mye bra kan sies om korpset vårt, kan man ikke påstå at det er lett å få denne store gjengen klare og tilstede på gitt tidspunkt. Noter, marsjklyper, uniformer, hatter, svarte sko, klesklyper, slips, drillstaver og instrumenter tar sin tid å få i stand. De som var raskest til å pakke opp fikk jobben med å sette ut stoler i den flotte musikkpaviljongen, og så skyndte vi oss ned igjen til der vi hadde spist middag, før oppmarsjen startet.

To turer opp og ned gågaten, og en sving inn på torget gjennom en annen gate ga oss nok tid til å vise oss og samle publikum til den store konserten, og benkene foran musikkpaviljongen var nesten fulle da vi startet, selv om klokken da nærmet seg 21. Denne konserten er både en av de seneste og beste vi har levert, og selv om det lød både godt og kraftig (musikkpaviljongen hadde den egenskapen at den forsterket lyden, slik at særlig de som satt bakerst fikk lyden forsterket), ble det til at et par stykker glippet med øynene og skjulte et gjesp før vi var ferdig.

Etter å ha hatt mange små etapper i bussen var vi over en time hjemmefra, og siden vi var ferdige etter ti var klokken som sagt godt og vel halv tolv før folk kunne starte med kveldsstellet. I morgen venter Italia (det store utland!) og konsert i paviljongen like ved hotellet, før hjemreise på fredag. Nå må vi komme oss i seng, for bussen forlater hotellet før klokken 9 i morgen tidlig, og før det er det nok noen uniformsskjorter som må skylles gjennom.

Med hilsen fra en utrolig sliten gjeng her i Østerrike, som håper vi spiller like bra i morgen.

 
Fornøyde drilljenter i oppmarsj i gatene
Fornøyde drilljenter i oppmarsj i gatene
Aspiranter og juniorer på trappa i Waidring, der vi spiste lunsj
Aspiranter og juniorer på trappa i Waidring, der vi spiste lunsj
Noen av de største gutta i Zell am See
Noen av de største gutta i Zell am See
Konsert i Saalbach på kvelden
Konsert i Saalbach på kvelden